I Norge har alle innbyggere rett til gratis psykisk helsehjelp, og det finnes mange forskjellige tilbud man kan benytte seg av, både i Oslo og andre kommuner i landet.
Dersom man føler man har behov for psykisk helsehjelp kan man enten kontakte kommunen direkte for å høre om de ulike tilbudene, eller så kan man også forhøre seg med enten fastlegen sin eller annet helsepersonell. Psykologhjelp er et vanlig psykisk helsetilbud som mange har god nytte av.
Mange sliter psykisk
I Norge er det regnet med at omtrent halve befolkningen sliter psykisk enten i form av psykiske vansker eller psykiske lidelser i løpet av livet. Psykiske problemer og lidelser kan oppstå i alle aldergrupper, og hvordan psykiske problemer oppleves vil variere fra person til person.
Omfanget av problemet vil avhenge av mange faktorer, blant annet livssituasjon.
Psykisk helsehjelp i skolen
Alle skoler skal ha en helsesøster som man kan kontakte dersom man har spørsmål angående psykisk helsehjelp. Dette kan være første steg mot videre hjelp. Oppsøker man hjelp hos helsesøster eller hos skolelegen, kan de hjelpe til med lette til moderate psykiske helseplager, og man vil sammen ta en vurdering på om det er behov for videre hjelp.
Helsesøster eller skolelegen kan også ta kontakt med fastlegen eller henvise deg videre til psykolog slik at man oppnår nødvendig med hjelp.
Hvordan kan fastlegen bidra til psykisk helsehjelp
Alle innbyggere i Norge har fått tildelt egen fastlege som man kan kontakte om nødvendig. I likhet med helsesøster, kan fastlegen hjelpe pasienter med milde til moderate psykiske helseplager. I tillegg kan også fastlegen henvise videre til enten psykolog eller annen psykisk helsehjelp som finnes i den gitte kommunen.
Har man behov for øyeblikkelig hjelp og man ikke får tak i fastlegen sin, kan man kontakte legevakten for rask hjelp. Oslo og noen andre storbyer i Norge, tilbyr også egen psykiatrisk legevakt.
Psykologhjelp
Sliter man med enten psykiske helseplager eller har en psykisk lidelse, kan en psykolog være til god hjelp for å løse, eller bedre problemet. En vanlig misforståelse rundt psykologer er at mange tror man må være alvorlig psykisk syk for å få psykologhjelp, men dette stemmer overhodet ikke. Alle som føler et behov for det kan dra nytte av en psykolog, og mange opplever det å ha noen å prate med som svært positivt.
En psykolog kan hjelpe til med alt fra lette livsproblemer til omfattende og alvorlige psykiske lidelser. Psykologer har i oppgave å hjelpe pasienter til å forstå sin egen situasjon, samt gi informasjon og tips som skal hjelpe til med å fungere bedre i hverdagen og oppnå økt livskvalitet.
En av de viktigste oppgavene til en psykolog er å lytte. Ut ifra hva pasienten sier, vil psykologen lytte og vurdere hvordan man kan få pasienten i en mer positiv retning. Psykologhjelp er et tilbud for alle, og alle innbyggere i Norge har rett til gratis psykisk helsehjelp.
Ulike typer psykisk helsehjelp
I Norge skal enhver kommune tilby behandling og nødvendig med støtte til personer som sliter med diverse psykiske problemer. Avhengig av hvilken kommune man bor i, kan tilbudene for psykisk helsehjelp variere.
Tilbud som finnes i de fleste kommuner, inkludert i Oslo, er blant annet: gratis psykologhjelp for behandling av psykiske vansker, ulike samtalegrupper, arbeid og utdanning og diverse aktivitetstilbud. I tillegg til disse tilbudene kan ulike kommuner i Norge tilby:
Helsestasjoner
Helsestasjoner er et gratis lavterskeltilbud som fungerer som et supplement for både fastlege og skolehelsetjenesten. På helsestasjonen tilbys det veiledning og hjelp som omhandler psykiske og sosiale problemer.
Man kan her få hjelp og kunnskap om alt fra rus, spiseforstyrrelser, seksualitet osv.
Utekontakt
Utekontakten er et tilbud for ungdommer i den gitte kommunen. Utekontakten har i oppgave å snakke med ungdom og de kan bistå med personlige problemer etter behov.
Formålet med en utekontakt er å oppsøke, samt etablere kontakt, for å både løse og forebygge mot eventuelle problemer. I tillegg kan en utekontakt bidra til behandling, formidle tiltak og få et innblikk om hva som skjer i barn og unges liv.
Hvis man arbeider som en utekontakt jobber man for å skaffe seg en oversikt over ungdomsmiljøene, legge merke til hvis noe skjer og se om det dukker opp nye trender i form av for eksempel rus eller lignende. Utekontakten skal også identifisere og påpeke behov og mangler.
Fokuset til en utekontakt skal ligge på tidlig intervensjon og tre nøkkelord som beskriver arbeidet til en utekontakt er nettverk, brukermedvirkning og frivillighet.
Det er vanlig å oppleve psykiske helseplager
Det er mye tabu forbundet med psykiske helseplager, og mange føler på skam eller usikkerhet rundt dette temaet. Til tross for mye tabu og stigma som ligger rundt psykiske helseplager, er det veldig vanlig i Norge å oppleve en eller annen form for psykiske helseplager en gang i løpet av livet.
Både barn, ungdom, voksne og eldre kan få slike problemer. Det kan både være arvelig eller oppstå som resultat av en traumatisk hendelse. Store hendelser slik som livskriser, dødsfall, skilsmisse og ulykker, kan være utløsende årsaker til psykiske helseplager.
Noen opplever også å få psykiske helseplager uten at det har foreligget en direkte utløsende årsak. Eksempler på psykiske helseplager kan være både depresjon, indre uro, psykoser og tapt eller redusert virkelighetsoppfatning.
Forskjell på psykisk helseplage og psykisk lidelse
Svært mange nordmenn har opplevd en form for psykisk helseplage eller psykisk lidelse, i løpet av livet. Men hva er egentlig forskjellen på en psykisk helseplage og en psykisk lidelse?
Psykiske helseplager
Psykiske helseplager kan betegnes som tilstander i livet som føles tunge for individet, men som ikke blir betegnet som en diagnose. Psykiske helseplager vil også i de fleste tilfeller påvirke personens tanker, følelser og atferd.
Noe som er svært typisk for psykiske helseplager er at det kan resultere i minsket livskvalitet og dermed kan ha en negativ påvirkning til hverdagen til fokuspersonen.
Psykiske lidelser regnes å være spesifikke sykdommer som reduserer livskvaliteten og som også har tydeligere symptomer og tegn. Det må være bestemte diagnostiske kriterier som blir oppfylt før man kan betegne det som en psykisk lidelse. I mange tilfeller er en psykisk lidelse mer belastende enn en psykisk helseplage.
I likhet med psykiske helseplager, vil en psykisk lidelse påvirke både tanker, følelser og atferd, men her i en større grad. Typisk for psykiske lidelser er at det resulterer i redusert livskvalitet og lidelsen gjør det vanskelig for individet å fungere optimalt i hverdagen.
Et vanlig problem som knyttes til psykiske lidelser, er at en person som har en psykisk lidelse, ikke nødvendigvis oppfattes som syk av folk rundt. Dette kommer av at det ikke er noen synlige tegn som tydeliggjør lidelsen.
Søvnmangel
En av de vanligste årsakene til både psykiske lidelser og psykiske helseplager kan i mange tilfeller knyttes til søvn og søvnmangel. Sliter man med søvnvansker, opplever man det vanskelig å sovne på natten eller holde på søvnen.
Man kan også slite med at man føler seg uopplagt når man våkner, selv om man har sovet om natten. Søvnproblemer er et vanlig fenomen, og det regnes med at omtrent 10% av voksne sliter med søvn.
Søvnproblemer oppstår derimot hyppigere blant eldre, og her regnes det med at nesten halvparten av alle eldre over 65 år opplever søvnproblemer og søvnmangel.
- Kilde: https://samtalen.no