Et utfordrende år for nabokjerringa?

I sin nyttårstale oppfordrer Statsminister Jens Stoltenberg alle til å bli gode «digitale nabokjerringer». Dersom dette skal kunne føre noe godt med seg, ser jeg for meg et utfordrende år for alle nabokjerringer!

Jens Stoltenberg var en av de kloke, hva angikk demokratiet og ytringsfriheten etter 22. juli. Når AUF-leder Eskil Pedersen lanserte begrepet ytringsansvar, var han imidlertid ikke så klar om hva det egentlig betydde.

Det var derfor ikke uventet at han kom med en utvidet tolkning av begrepet, i sin nyttårstale. Her oppfordret han alle til å bli gode digitale nabokjerringer. Vi skal tåle det ubehagelige, det som irriterer, provoserer og endog sjokkerer. Men – vi skal ta igjen. Vi skal svare. Det er å vise ytringsansvar å si: "Nei, du tar feil". Vi gjør det ved lunsjbordet på jobben. Nå er tiden inne for også å gjøre det på nettet.

Det er bra at statsministeren tar til orde for å konfrontere ekstreme oppfatninger, isteden for å overse de. Men Stoltenberg er nok litt for optimistisk dersom han tror at ekstremismen får dårligere vekstvilkår på denne måten alene. For at du skal bli en litt bedre nabokjerring har jeg derfor laget noen enkle tips for hvordan du kan bidra til en bedre diskusjons partner.

Still gode spørsmål - Når vi vet hva du ønsker å oppnå kan vi begynne å stille gode og konstruktive spørsmål, som bidrar til at informasjon deles.

Det er spørsmål som hvilke løsninger har du tenkt på? Hvilke andre muligheter finnes? Hva skal til? Hvordan blir det annerledes når? Hvordan opplevde du at det ble feil?

Holde deg til tema - I enhver debatt finnes det deltakere som forsøker lede samtalen over til et temaet hvor de har stor kunnskap. På den måten vil debatten om det opprinnelige temaet bli borte. Det er få ting som ødelegger debatter mer effektivt enn deltagere som heller vil snakke om noe helt annet.

Involvere deg i debattene du starter - Kanskje det viktigste for en god nettdebatt er at den som skriver innlegget selv deltar i kommentarfeltet og svar på tilbakemeldingen. Det er viktig at du tar ansvar og styrer debatten i en interessante retninger. Det er din debatt, så ta ansvar.

Personangrep er ikke lov - Personangrep er ikke bare en spesielt skadelig form for temaskifte, men vedkommende forsøker også å vinne en diskusjon på andre premisser enn gode argumenter.

Kanskje er personen du diskuterer med, en idiot. Det betyr ikke at han har feil i det han sier. Du kan komme i en diskusjon hvor en person følger partilinjen eller sin religiøse overbevisning. Husk at de kan fremdeles ha mye rett i det de sier.

Syting, det motsatte av personangrep - Dersom noen skifter tema til seg selv, er det et forsøk på å få sympati. Det gjør vondt å bli kritisert og kanskje har du god grunn til å være bitter over at ingen vil lytte til deg eller tar deg alvorlig. Men det å gjøre et poeng av at du blir forfulgt, trakassert eller mobbet hører ikke hjemme i en debatt.

Diskuter med kloke motstandere - En god debatt vil tvinge deg til å tenke gjennom hva du selv står for. Du vil fort finne ut  hvilke av argumentene dine som treffer, og hvilke som ikke gjør det.

Slik kan du bli bedre til å formulerer deg klarere. Men det avhenger om du har en klok og god debattpartnere som river i filler de dårlige poengene dine. Mange vil heller diskutere med motstandere som er enige med de hele tiden, men da vil du heller ikke utvikle deg til å bli bedre i en debatt. Gode debatter kan også være hissige av og til og fulle av meninger som føles skremmende. Derfor er det viktig å lære seg kunsten å gå inn i en debatt for å  bidra til sunne og gode meningsutvekslinger.

Du vil oppleve at du vil få et mer gjennomtenkt forhold til dine egne meninger ved å forsvarer de. Selv om du ikke klarer å overbevise din diskusjonspartner, vil du kanskje overbevise de som følger diskusjonen og bidra til å skape en arena hvor motsetninger kan avklares på en god måte.