Ta ansvar og vis hvem du er!

De siste ukene har diskusjonen om niqab blomstret opp igjen. Flere muslimske kvinner har stått frem i media og nærmest forlangt å bli behandlet på samme måte som alle andre. Men hvordan kan jeg det når de aldri har vist meg hvem de er.

Leyla Hasic stilte denne uken spørsmålet: «Hvor er min rett til å praktisere min religion uten å bli beskyldt for det ene og det andre, og hele tiden måtte ta avstand fra det dere ikke liker».

Mange kvinner som bruker Niqāb forteller at de bærer plagget som symbol for toleranse og støtte til et multikulturelt samfunn. Virkeligheten er ikke nødvendigvis slik. Mange av kvinnene, som står frem og viser at de viser at de lever etter Allahs lover, forteller: «Jeg er en muslimsk kvinne, jeg er bedre enn deg du vestlige nakne kvinne. Du følger satan mens jeg følger Allah, den store». Det viser de klart og tydelig ved å gå tildekt. Slik fremhever de sin egen religion, som de mener har en høyere rang enn meg som vestlig kvinne.

De er alle for demokratiet, men er de det? Demokrati betyr folkestyre og er noe av det beste vi i vesten har produsert. Demokratiet gir imidlertid mulighet for egen destruksjon. Er det dette dere forsøker å utnytte når dere påstår at jeg og andre påfører dere skader med vårt trangsyn og ukorrekte holdninger? Det er ikke så rart at jeg stiller spørsmål, fordi jeg begynner å bli lei av å få skylden for at dere for eksempel har problemer med å få en jobb.

Når jeg ikke har bedt om unnskyldning før, så er det fordi du selv har skyld at det er vanskelig å skaffe jobb i Norge. Ved å dekke deg til har du stengt deg selv ute, eller kanskje det er bedre å si inne. Noe av det viktigste for de aller fleste nordmenn, er å vise hvem vi er, både til våre kollegaer men også til resten av omverden. Det er et slikt samfunn vil har og vil fortsette å ha.

Jeg er ikke rasist, heller en som ønsker å bekjempe rasistiske holdninger. Jeg er også imot diskriminering av kvinner så jeg kunne ha ment noe annet. Det gjør jeg altså ikke, fordi jeg er en enda større forkjemper av demokratiet. Jeg tror også at jeg er den eneste som er ansvarlig for de situasjon jeg havner i og er jeg en del av et problem, så er jeg også en del av løsningen! Dersom jeg fraskriver meg det ansvaret så fraskriver jeg meg også muligheten til å ta ansvar for det livet jeg har valgt å leve.

Jeg kunne ha latt være å si noe, holdt mine tro for meg selv og fortsatt å lese om den ene etter den andre som fremstiller seg som et offer i media ved å ikke ta ansvar for sine egne valg. Dersom jeg hadde latt være å si noe, ville ingen kommet med merkelapper og satt på meg. Ingen ville ha sagt: «Hun har muslimfobi eller er rasist».

Men du kan forsøke å gjøre det godt igjen. Neste gang du ytrer deg kan du vise at du er for demokrati. Demokratiet som nordmenn har kjempet for slik at du kan tro på det du vil, be når du ønsker det og stemme på det partiet du vil.

Jeg er den første til å heie på alle som har tatt et valg og kjemper for det. Men den som kjemper ved å bruke min tro på demokratiet som våpen for å oppnå sympati, fortjener ikke min respekt. På samme måte som du aldri har vist meg hvem du er, har du heller ikke forstått hvem jeg er. Hvordan kan du da forlange at jeg skal fortelle en annen historie om deg, enn den jeg gjør i dag? Dersom du vil at jeg skal fortelle en annen historie om deg, må starter med å ta ansvar for å vise hvem du er!