Annerledes og sterk

Niru Kumra bruker sin flerkulturelle bakgrunn som en styrke når hun ønsker å introdusere indiske matvaner for det norske folk. «Du må ha tro på det du driver med, ellers går det ikke,» sier hun og tar kebabspydene ut av ovnen.

Det dufter godt av det gjennomstekte, krydrete lammekjøttet som er vakkert dandert rundt et trespyd. For Niru er ikke bare mat smak, hygge og sunnhet, det er rett og slett magi. Da jeg spurte henne om hun ville stille opp på intervju var saken klar: da skulle hun spandere hjemmelaget lunsj på meg. Jeg kommer ekstra sulten på jobb og Niru forteller at jeg skal smake seek kebab, polaw, raita, papadam og chutneyer.

Å trylle frem god mat

«Jeg kalte firmaet mitt «Masalamagic» fordi jeg ønsket å trylle frem de lekreste matretter». Masala er det indiske ordet for krydder, magic er det engelske ordet for magi. I følge Niru er det riktig bruk av krydder som avgjør om du er en god eller dårlig kokk og at koriander er kongen i krydderhylla.

Etter å ha spasert en halvtimes tid fra Bussterminalen videre til Tøyen, forbi Botanisk hage og Munch museet kommer jeg endelig til Nirus verden. Lokalet er fargerikt og flott. I taket har Niru laget en stjernehimmel av juletrelys formet som stjerner. I bakgrunnen hører jeg musikk fra Bollywood og jeg møtes også av en rekke eksotiske dufter. Jeg har kommet til India, i alle fall for en liten stund. Niru smiler. «De som kommer hit sier det er en perle midt i byen»

Startet på barnas skole

Med bakgrunn i sin økonomiske høyskoleutdannelse var hun godt etablert i en velfungerende og trygg stilling, hadde en romslig økonomi og trygge rammer. Å hoppe ut av trygghetssonen for så å starte noe hun ikke visste rekkevidden av var et risikoprosjekt hun tok på strak arm.

Det hele startet som et privat initiativ høsten 2002. Niru bodde i Lørenskog, et tettsted som ligger et steinkast utenfor hovedstaden. På skolen til hennes barn fattet foreldre og lærere interesse for Nirus kokkekunst. De ønsket å smake indisk mat og å lære å lage indisk mat. Niru startet kurs for liten og stor og luktene fra skolekjøkkenet spredte seg både til klasserom, lærerværelse og SFO. Etter hvert måtte Niru holde flere kurs. Da fant hun ut at dette kunne være noe hun kunne tjene penger på.

«I 2003 startet jeg min egen bedrift. Det var ikke lett å slutte i en jobb, men det ble viktig for meg å følge drømmen min». Videre snakker hun om hvor viktig hennes familie har vært. En mann som var villig til å støtte henne, barn som kunne gi tilbakemeldinger på godt og ondt og viktigst av alt – en mor som hadde lært henne å lage mat. «Jeg vokste opp i Fredrikstad og mamma snakket dårlig norsk. Når andre nordmenn ville prøve å lage indisk mat som moren min hadde laget, måtte ofte jeg oversette oppskriften. Mamma lager mat basert på urgamle tradisjoner. Disse tradisjonene bringer jeg med, men jeg må også tilpasse rettene til norske vaner og produkter».

Veien til suksess

Hennes vei til suksess har fått god hjelp av ulike medieoppslag. Norge er et internasjonalisert samfunn og det har i befolkningen vokst frem en åpenhet for det som er annerledes. Matkurset til Niru kom til riktig tid. Både Migrapolis i NRK, God Morgen Norge på TV2, Aftenposten og flere matmagasiner har vært opptatt av Niru og hennes kokkekunst. Jeg spør: «det virker som om du bare har ridd på en bølge av suksess. Har det ikke vært noe vanskelig?» Hun tenker seg om et øyeblikk før hun svarer. «Jo, det er klart det er vanskelig. Da vi fikk lokalet, for eksempel, hadde jeg ingen midler til å pusse det opp. Jeg var helt avhengig av hjelp fra familie og venner, men jeg tenker at alt som er vanskelig er noe man kan lære av».

Respekt for verdier og tradisjon

Med sin eksotiske bakgrunn har hun fått en rekke morsomme henvendelser. Da Indias utenriksminister kom til Norge lagde hun norsk laks på tandoorivis. Da hun skulle gi ut kokeboken sin fant hun ut at redaktøren i forlaget var spesielt glad i elgkjøtt. Hun komponerte en indisk rett basert på elgkjøtt – og det falt i smak hos rette vedkommende! Men en gang sa hun nei. Det var da en journalist spurte om hun like før jul kunne lage en oppskrift til ribbe og medisterpølser. «Jeg følte at det var å strekke grensene for langt. Jeg har respekt for norske tradisjoner og enkelte av disse bør ikke røres og gjøres så mye med».

Niru er glad i India og glad i Norge. Med beina godt plantet i to kulturer har hun en kompetanse og kunnskap mange av oss kan misunne. Disse ferdighetene bruker hun også på guidede turer til India. Da reiser hun avgårde med en gjeng sultne nordmenn som vil teste ut kresne ganer med kruttsterk indisk mat. Turene er populære. Niru har mottatt flere takkebrev, så fornøyd var en av gjestene at hun like gjerne laget et album til Niru fra en av turene. Hun viser den stolt frem til meg. «På turene får turistene se alt – også slum og fattigdom. De får se religiøse seremonier i elven Ganges og opplever indisk kultur via dans og musikk. Jeg ønsker å vise alt!»

Hjemme i Norge holder hun ulike typer kurs. Hun ønsker å vise at indisk mat er enkelt å lage og hjelper gjerne til med å finne riktig krydder. Dette har også ført til produksjon av chutneyprodukter som selges i dagligvarebutikker. Hun føler stolthet over å kunne stå på egne ben økonomisk.

Viktig å drømme

Videre spør jeg om hun har noen gode råd. Hun svarer: «det er viktig å drømme og at drømmene er realistiske. Det første steget er den største utfordringen. Før jeg startet hadde jeg ofte en drøm om at jeg gikk til kjøleskapet og tok ut en krukke det sto Niru på i stedet for Nora (Nora er et syltetøymerke). Jeg gikk til en drømmetyder som tolket dette som et tegn. I dag er jeg sikker på at dette er chutneyene mine».