Gir du barna dine riktig mat?

Mange barn vokser opp med ferdigmat og annen næringsfattig mat som en del av det daglige kostholdet. Dersom du er en av de som lar barna velge pølser, pizza, pasta, lyst brød, søtt pålegg eller fruktyoghurt - er det på tide at du tar tilbake kontrollen på kjøkkenet!

Norske kostvaner har endret seg mye de siste 30 årene og barn i dag spiser mindre fett og mer karbohydrater enn før. Det betyr at barn spiser mer mat som er spesielt rik på stivelse som for eksempel korn, brød, pasta eller sukker. I dag drikker mange barn også lettmelk, spiser fabrikkfett (margarin), magert kjøtt som kylling svin og mengder med tropiske frukter. Den viktigste endringen er all ferdigmaten i form av pølser, ferdigpizza, fiskegrateng, suppeposer eller gryteposer bare for å nevne noen.

Konsekvenser av feilernæring

Overvekt, diabetes og andre livsstilssykdommer har økt kraftig blant barn i takt med det økte inntaket av ferdigmat, matvarer med et høyt innhold av sukker og lavt innhold av fett. De kunstige tilsetningsstoffene viser seg også å ha en rekke uheldige konsekvenser som vi nå begynner å ane rekkevidden av. Barn får i seg en cocktail av kunstige stoffer som man vet svært lite om langtidsvirkningene av. Vi stoler alt for mye på at mater vi får kjøpt i butikken er trygg og nå er det på tide at vi tar ansvar og setter oss inn i hva vi egentlig gir barna våre.

Azofargestoffene kan for eksempel gi hyperaktiv adferd. Natriumnitritt viser seg å være kreftfremkallende og aspartam gir allergiske reaksjoner, eksem, hodepine og migrene. Listen er lang over mulige bivirkninger på enkelte av stoffene og blandingen av de er det forsket svært lite på. Derfor vil jeg anbefale deg å lese ingredienslisten og ha som grunnregel at den skal være kortest mulig.

Ferdigmaten må ta mye av skylden for at barna våre legger på seg og at det i dag er mer vanlig at yngre mennesker får "gammelmannsdiabetes" (Diabetes type II). Det er mye skjult sukker i fabrikkmaten, og det er lett å miste kontrollen på hvor mye sukker man faktisk får i seg. Det er også viktig å ha kontroll på hvor mye stivelse og raffinerte karbohydrater man spiser. Det er verken poteten eller brødet som alene skal ha skylden for at vi spiser for mye karbohydrater, men de blir en ekstra belastning i et kosthold hvor karbohydrater er overrepresentert på bekostning på naturlig fett.

Hva bør barna vokse opp på?

Et kosthold som er naturlig karbohydratredusert er det jeg anbefaler for alle, også for barn. Alle bør spise et kosthold basert på hele og naturlige råvarer, og maten bør aller helst være laget fra bunnen av. Spiser du økologisk mat er det enda bedre.

Jeg vil avlive alle myter om at dette er vanskelig, tidkrevende og dyrt. Det er det ikke! Med litt inspirasjon og kunnskap er det like raskt å lage som ferdigmat. Men aller viktigst, det gir barna den riktige balansen av næringsstoffer de trenger.

Det barn bør spise mindre av er mat som er rik på raffinert korn, sukker, fabrikkfett, kunstige tilsetningsstoffer og karbohydrater som sukker, ris, pasta, lyst brød og ferdigmat og lettprodukter. Merk at jeg her snakker om et karbohydrat redusert kosthold, ikke null karbohydrater! Det vil si oppimot 45 E% fra karbohydrater, som da bør komme fra grønnsaker, bær, belgfrukter, nøtter, frø og kjerner.

Barn bør spise mer grønnsaker og bær enn frukt, på grunn av det høye innholdet av fruktsukker. Frukt er fint som dessert og er en god kilde til fiber og vitaminer, også smaker det godt. Et høyt inntak av frukt, som erstatning for at barnet ikke spiser grønnsaker, er ikke gunstig. Dette på grunn av at mye fruktsukker både kan gi svingende blodsukker og føre til økt vekt. Velg frukt og bær i sesong, og gjerne økologiske og norske. Hvis det er vanskelig å få barna til å spise grønnsaker kan det ofte hjelpe å ha litt smeltet smør på. Ellers bør barn spise mer av all mat som er laget av naturlige matvarer.

Lavkarbo

Det har vært mye fokus på lavkarbo det siste året og det er mange misforståelser rundt definisjonen av hva dette egentlig er. Her er en fin inndeling som jeg fikk på et foredrag med forskeren og hjertelegen Espen Rostrup.

Karbohydratredusert: (et kosthold som anbefales for allmenheten)

– Mellom 26-45 E% er karbohydrater

Moderat lavkarbo: (for overvektige som vil ned I vekt, personer med ulike helseplager)

– Mellom 10-26 E% er karbohydrater

– Mindre enn 130 gram KH pr. dag

 

Strikt lavkarbo: (ketogen) (For diabetikere, ekstremt overvektige eller personer som av ulike grunner ikke tåler sukker)

– Mindre enn 10 E% er karbohydrater

– Mellom 20-50 gram KH pr. dag

 

Som dere ser av denne inndelingen så er det kun noe få mennesker som skal spise strikt lavkarbo, og det er mennesker som har en alvorlig lidelse som gjør at de ikke kan håndtere sukker (karbohydrater) på en normal måte. Alle slanke og aktive barn kan spise så mye som 45E% fra karbohydrater, men det er viktig å se på kostholdet som en helhet og ikke henge seg opp i en enkelt næringsgruppe. Balansen mellom fett, proteiner og karbohydrater er viktig, sammen med kvaliteten på maten, matglede og matlyst.

Det er også helt feil å kun tenke karbohydratinnhold i kostholdet, men vi må se på hvilke matvarer barna spiser. Fyller man "karbokvoten" med rent sukker blir det feil. Dersom karbohydrat kilden er grønnsaker og frukt, er det imidlertid bra.

Kroppen består av proteiner og fett, ikke karbohydrater. Det er ikke funnet en eneste essensiell karbohydrat. Det er interessant! Skal vi spise mye av noe som ikke er essensielt? Nei, vi skal spise minst av det og mest av det som er kroppens byggesteiner.

Energien vi trenger fra karbohydrater kan vi få fra grønnsaker, frukt, bær, nøtter, frø, kjerner osv. Det er mer enn nok. Rent sukker, hvit ris, hvit pasta og hvitt brød gir ikke byggesteiner, men kun sukker rett i blodet.

Hva med overvektige barn?

Den eneste riktige måten å slanke barn på er ved hjelp av en kostomlegging til et naturlig lavkarbokosthold. Da vil barnet gå ned i vekt uten å måtte kjempe mot sult og ustabilt blodsukker. Et mer stabilt blodsukker vil også føre til mindre småspising mellom måltidene. Mat som inneholder naturlig fett og proteiner metter mer og det er lettere for barna å regulere inntaket av mat. Det trenger ikke bli så mye fokus på at barnet slanker seg fordi man verken veier maten eller teller kalorier. 

Den eneste grunnen for at et barn skal settes på et strikt kosthold med lavkarbo er hvis det har diabetes, er veldig overvektig eller av andre årsaker ikke tåler sukker (karbohydrater). 

Hva med fett?

Det finnes ingen forskning som tilsier at naturlig fett er farlig, heller tvert i mot. Fett som alle imidlertid bør holde seg langt unna er:

Transfett som finnes i industrielt fremstilte produkter som blant annet kjeks, kaker og posemat. Margarin er et meget raffinert og bearbeidet produkt, og det første som bør ut av kostholdet sammen med sukker. Raffinerte og varmpressede matoljer bør også ut av kosten. Velg alltid matoljer som er kaldpresset og på mørke flasker. Ikke bruk solsikke, mais, eller soyaolje. Det somme gjelder delvis herdet/Herdet vegetabilsk fett. Det finnes i mange ferdigprodukter og er fett som er skadelig for kroppen. Alle disse er fettkilder som er direkte helseskadelig, blant annet fordi det øker betennelsestilstander i kroppen.

Trenger barn mer karbohydrater enn voksne?

Friske barn bør spise mer karbohydrater enn voksne fordi barn er i vekst og ofte i høy aktivitet. De minste barna trenger mer karbohydrater enn de eldre. Morsmelk inneholder karbohydrater i form av melkesukker, og det er viktige i forhold til utvikling av tarmfloraen hos spebarn.

Hvor mange måltider pr. dag?

Det er forskjell på et overvektig barn og et barn med normal vekt. Jeg anbefaler fra 3-5 måltider pr. dag utfra vekt, symptomer og hva måltidene består av. Hvis barnet spiser et måltid med mye fett for eksempel fra avokado, makrell i tomat, en skive grovbrød med ekte smør og et glass helmelk vil det gå flere timer før barnet blir sultent. Spiser barnet derimot et måltid med mye karbohydrater som for eksempel lyst brød, brunost og et glass juice vil blodsukkeret først stige raskt for deretter å falle etter ganske kort tid. Dette fører til svingene blodsukker og behov for hyppigere måltider. Et ustabilt blodsukker kan også føre til dårlig konsentrasjon, uro og irritasjon.

Hvordan forebygge spiseforstyrrelser?

Så lenge foreldrene har et naturlig forhold til maten og velger matvarer som både smaker godt og er næringsrike vil de videreformidle både matglede og matkunnskap. Det er viktig at barna lærer om mat og hvordan mat påvirker kroppen, på den måten kan barnet selv være med på å ta ansvar for sin egne helse. Vi må ikke undervurdere barnas evne til å ta kloke valg så lenge de får presentert kunnskap på en god og lettfattelig måte.

Til slutt mener jeg at foreldre må ta tilbake makten på kjøkkenet. Det er supert å ta barna med på matlagingen, men det er de voksne som bør bestemme hva som skal serveres. Barn er ikke i stand til å ta ansvaret for kostholdet til seg selv eller resten av familien for den saks skyld. Ikke vær redd for å si nei til usunn mat, det er misforstått snillhet å la barna velge pølser, pizza, pasta eller for eksempel fiskepinner. Ja til hel, ren og naturlig mat til barna våre!