Når jeg får et kompliment kan disse enkle ordene endre dagen min fullstendig. Dagen i dag går derfor til å utfordre både meg selv og deg som leser dette til å gi bort et kompliment som betyr noe. Det skal være min gave til alle mennesker jeg møter, la det bli din også!
Fra jeg var et lite barn ble jeg fortalt hvor viktig det er å hjelpe andre. Men hvorfor var det ingen som fortalte meg hvor viktig det var å hjelpe meg selv først? Tanken skremte meg og jeg følte først og fremst skyld fordi jeg tenkte annerledes enn alle andre.
Ulikheter fasinerer oss fordi som mennesker så trenger vi å være i bevegelse og det er her nye ideer oppstår. Men de aller fleste av oss søker mot mennesker som kan gi oss bekreftelse på den vi er og som gir oss en trygghet om at vi tilhører et fellesskap.
Noen dager er tyngre enn andre og slik er det for meg i dag. Dager da energien er borte og det meste føles meningsløst. Jeg kan sette meg ned og late som alt er ok, selv om jeg føler annerledes. Jeg velger å godta de følelser jeg har akkurat nå. Jeg vil finne ut hvor jeg har forsømt meg selv for å skape veien videre.
Veldig mange har en form for frykt i møte med mennesker som kommer fra en annen kultur enn oss selv. Denne påsken bestemte jeg meg for å finne ut om jeg hadde noen grunn til en slik frykt. Jeg valgte derfor å tilbringe årets påske sammen med en fantastisk kvinne fra Bagdad, Irak for å lære så mye som mulig om henne.
Ja hvem er jeg egentlig? I følge min CV er jeg markedsfører, coach og personlig trener. Brønnøysund registeret kan melde om at jeg er selvstendig næringsdrivende. Folkeregisteret har i tillegg notert seg at jeg et gift og mor til tre små. Hva forteller det om meg? Egentlig ikke så mye.