I dag skriver jeg fordi jeg har en historie som ingen andre vet om. Jeg er en fremmed i et fremmed land tenker jeg og fortsetter å vandrer som en eventyrer, på leting etter et svar. Jeg har havnet i dødens dal og trenger å finne veien ut.
Det er en vakker vinterdag morgen. Her sitter jeg på en café i Oslo og ser ut over Oslofjorden mens jeg drømmer meg tilbake til en sommerdag i Tallin. Det var også en tidlig morgen, og jeg nøt en deilig frokost mens mennesker passerte meg på vei til jobb.
Fra vi er barn blir vi ofte fortalt hvor viktig det er å hjelpe andre. Men hvorfor? Det er ingen som forteller oss hvor viktig det er å hjelpe oss selv først.